Havre til en død hest

I lokalavisen refereres til "lokale krefter" som vil få nytt liv i et døende Egersund sentrum. Til det kan jeg bare kommentere at det er like fåfengt som å få den "unge generasjon" til å lese papiraviser eller å gå tilbake til sveivetelefonen. Eller gi havre til en død hest.
Jeg har holdt hus i Egersund sentrum i nesten 70 år og har fulgt samfunnsutviklingen på nært hold. Det har vist gått hus forbi at det er noe i dag som heter fjernsyn og internett. Det er der, og spesielt på nettet og mobilen at folket tilbringer sin tid. Hva er det så er så spesielt med butikkstrukturen i Egersund? Er det butikker eller spisesteder som er så interessante at folk reiser langveisfra for å oppsøke dem? Jeg stiller bare spørsmålet.
Hvis Egersund hadde hatt like mange innbyggere som Haugesund, hadde vi ikke hatt et Eikunda Amfi midt i byen. Kjøpesenterne ville da vært plassert på Slettebø. Som det nå er har vi fått den moderne utgaven av "kjøpmannen på hjørnet" i form av nettopp Eikunda "kjøpesenter". Vi har i så måte vært veldig heldige.
Personlig ser jeg nå at jeg har vært ekstra heldig som kan trappe ned mitt arbeid gradvis.I en alder av 70 år har jeg aldri vært mer "fit for fight" enn nå. Når Olaf Thon i en alder av 90 kan holde trøkket oppe, så hva så? Jeg forstår veldig godt de som går til rettssak mot staten for å få lov å stå i stillingen til fyllte 70. Skulle jeg nå pensjonert meg ville jeg blitt helt "tussete". En dame , tre,fire år eldre enn meg , sa at etter hun ble pensjonert følte hun ikke lenger at hun var med "i det virkelige livet".
Å være til nytte og bidra med noe meningsfullt overfor sine medmennesker må jo være den absolutte luksus. Du forfaller ikke så fort som når du ikke lenger deltar i "det virkelige livet".
En bekjent av meg fortalte at hans far (rundt 90) hadde som mål å utføre et selvpålagt oppdrag hver eneste dag. En virkelig konstruktiv utfordring!!
En annen bekjent (alder 92) fortalte meg engang at det sikreste tegn på at du var blitt gammel, var at du ser mer bakover enn fremover!
Nå kan vi ikke gardere oss mot kreft, hjerteproblemer eller liknende. Livet er i så måte blodig urettferdig. Men vi kan leve det livet vi nå en gang har fått utlevert med å observere noen enkle kjøreregler.
Aristoteles Onassis ( gresk skipsreder). "Når et menneske hevder at man kan oppn å alt med penger, kan man være sikker på at vedkommende aldri har hatt penger".
K. Steincke (filosof). " De fleste ville hatt mye å glede seg over, hvis de bare hadde hatt tid."
Hellbillies (folkerockgruppe). FOR SENT Å TA SEG TID NÅR DET HELE ER FORBI.
Tenker den siste satt!

Da jeg "healet" Tony Sheridan.

Min uerstattelige venn, og journalist. Arnt Olav Klippenberg har beriket livet til mange. Ikke minst undertegnede. I et ekstra magisk lys står historien om da jeg "healet" Tony Sheridan. Tony Sheridan var så "stor" at Paul McCartney kalte ham "my teacher".
Da han for noen år siden skulle ha konsert i Egersund (med Beatlesbandet "DET BETALES") fikk han øye på min hatteutstilling på hotellet. Han fant endelig hatten han hadde søkt etter så lenge!
Arnt Olav fulgte han opp til Saloon Kakadu. På turen opp fortalte Arnt Olav at jeg var "a little special". Tony trodde da at jeg hadde magiske evner som Snåsamannen.
For å gjøre en lang historie kort. Jeg hadde håndpåleggelse på Tony (Med billedbevis!). Etter håndpåleggelsen sa Tony "I feel much better already!"
Nå er Tony ikke lenger blandt oss. I mitt ikke helt kjedelige og anonyme liv er denne hendelsen en virkelig "høydare".
Men det er en moral i denne (egentlig fantastiske) historien. Og det er at når du er svær i kjeften (som undertegnede) må du si B, når du først har sagt A.
Da Tony holdt seg for brystet og utbrøt "I have some pain here", sa jeg på sparket " I will fix that!". Da var det ingen vei tilbake. Selv om det var for meg i utgangspunktet bare en gimmick.
I den boken om Egersund som Arnt Olav og Ingvar Hovland nå skal utgi, er denne "happeningen" viet et helt kapitel.
Uansett, jeg tror nok at Arnt Olav i sitt meget innholdsrike liv, vil huske akkurat denne "håndpåleggelsen" for resten av sin tid.

Hvordan forberede 5 minutter foran 1000 personer

Da Harald Berentsen spurte meg om jeg ville være med å åpne årets ølfestival, svarte jeg ja på flekken. Ikke fordi jeg personlig trengte noen som helst ekstra PR. Jeg må være den siste i Dalane som trenger akkurat det. Men det var en interessant utfordring.
Ingen i Norge kjører så mye show daglig som jeg gjøre i Saloon Kakadu, verdens mest unike og intime scene (å, ja da). I dag, i går og i forgårs satt det det mennesker der og hikstelo. Et par av damene lo så voldsomt at tårene løste opp makeupen. Nok om det.
Arnt Olav Klippenberg og jeg har testet kapasiteten på Saloonen. Han har vært inne med rundt 50 stk, og det var plass til flere.
Men å stå foran 1000 mennesker alene, og med max taletid 5 minutter, se det var en utfordring. Og derfor vil jeg kort dele med meg mine forberedende erfaringer så langt. Dette i tilfelle noen av mine facebookvenner skulle få lignende utfordring. Så har dere oppskriften gratis.
For det første må du ha en pang åpning. (Første setning heeelt avgjørende)  Og så må du ha en pang avslutning. Og så må du i midtpartiet ha en konsentreeeert og  interessant historie.
Du må også  i ditt indre terpe, terpe, terpe  til det sitter. Alle innfall og ideer rundt "foredraget" skriver du ned øyeblikkelig. Du samler og samler råmateriale i visshet om at minst 95 % må kasseres. Du må ha igjen  et konsentrat som sitter som ei kule.
I respekt for arrangørene- og ikke minst festivaldeltakerne- har jeg forberedt meg så det holder.
Den magiske- og den heeeeeelt avgjørende setning nr. 1- fikk jeg i gave av underholdningsgeniet Arnt Olav Klippenberg.
Ettersom den er så original, må setning nr. 2 være av samme kaliber. Og den har jeg virkelig slitt med. Setning nr. 1 skal nemlig være utskytingsramp for setning nr.2.
Det eneste jeg vil røpe er at etter nr. 2 kommer det litt pompøse : " Ærede festdeltakere, vær hilset!"

Så følger setning nr. 3 som er sjokkartet original. ( Ingen vulgære pinligheter!!!) Men så var det den like viktige setning nr. 4 som skulle passe som hånd i hanske til setning nr. 3. Også den har jeg virkelig slitt med.
Inntil i går kveld var alt på plass inne i meg og satt som ei kule, untatt de to meget viktige setninger nr. 2 og 4. For å få dette i boks, måtte jeg stole på underbevistheten.
Og bingo! I morges var de begge på plass! Underbevistheten hadde bønnhørt meg.

Så derfor - kan mine erfaringer hjelpe noen- så er hensikten med dette blogginnslag oppnådd.
Moralen må være. Gå seriøst og grundig til verks, så har du en fenomenal hjelper i underbevistheten- når du minst venter det!
Ha forøvrig en strålende helg- med underbevistheten på plass!!

Livet er en reise gjennom opplevelser

Jeg leste nylig en interessant uttalelse om bilder og malerier." Bilder og malerier er helt verdiløse hvis det ikke er en historie knyttet til dem". Helt korrekt!
Det samme gjelder produkter. Uten en opplevelse eller historie knyttet til produktene vil du aldri få noe forhold til dem. Derfor er samfunnet blitt så uendelig kjedelig , intet annet enn en gigantisk ansamling  av "møl".
På veggen har jeg en liten plakett 10x10 cm med inskriften Life is a journey, not a destination. (Livet er en reise, ikke noe bestemmelssted). Den plaketten har en egen historie. Den kjøpte jeg i den sydligste by på New Zealand, Invercargill. I varemagasinet J.K.Smith, 2 etasje, i souveniravdelingen. Der var det 3 meget  trivelige og humørfyllte damer som jeg flørtet med og fikk dem i ekstra godt humør. Jeg tror jeg til og med at jeg smådanset med et par av dem! Så hver gang jeg ser opp på denne plaketten, spiller hele tapen seg inne i meg. Plaketten representerer et lite, men interessant kapittel i mitt liv. Hadde jeg kjøpt dem i en vanlig souvenirbutikk med likegyldig personale hadde den ikke betydd noe annet enn at det var et viktig ordspråk inngravert. Ikke noe mere.
Derfor har jeg navn på kjære sykkel Anna Lovinda. Å sykle med Anna Lovinda er noe helt annet enn å sykle med en grønn svensk Crescent damesykkel uten navn. Jeg har samme forhold til Anna Lovinda som sauegjeterne har til sin hund, stav og hatt.
Mens jeg blogger dette, leser jeg på veggen følgende utklypp på veggen foran meg:" Jeg vet om folk som har tilbrakt så mye tid bak en skjerm at de ikke lenger klarer å sosialisere med MENNESKER I VIRKELIGHETEN!" Og dette er en aldeles uhyggelig og ond sirkel!!!! Jo lenger du er borte fra VIRKELIGHETEN, jo vanskeligere er det å komme tilbake.
Dette bare bekrefter den dype sannhet i ordspråket : Livet er ikke noe du eier eller har. Det er noe du DELTAR i, og OPPLEVER!!!!!!!!!!!!!!!!!
Det igjen ytterligere understreker visdommen hos romersk  filosof og keiser Marcus Aurelius: Det er ikke døden du skal frykte, men det at du aldri har levd!
En kjent norsk forfatter har beskrevet det moderne forretningsliv på denne måten. Det finnes ingen historie, intet særpreg, ingen struktur. INGENTING! BARE ET TRØSTESLØST HØL HVOR ALT ER PÅ TILBUD.
For rundt 50 år siden leste jeg en artikkel som var en advarsel om hva vi hadde i vente. Maskiner kan aldri bli mennesker, men mennesker kan bli maskiner.
At vi alle nå er blitt nyttige roboter og idioter i teknologiens tjeneste , bekrefter bare at vi er nær målet.
Når du ligger, sitter, står og går med nesen konstant i mobilen, blir det sandelig ikke mye til overs for minneverdige, medmenneskelige opplevelser. Til det trenges det tid, ekte interesse - og ikke minst vilje og mot til å tale Roma midt imot.
Du er ikke lenger menneske, men en pakke som skal presenteres så strømlinjet og glatt som mulig når du skal søke jobb i framtidens gjennomkommersialiserte helvete. Jeg skriver ikke dette som helvetespredikant, til det er jeg  i alt for mye konstant godt humør. Dette kalles folkeopplysning!
 

Når en sivilisasjon plutselig dør

I min barndoms bygd ,Helleland, skjedde flere hendelser rundt 1960, som over natten endret min barndoms Helleland for alltid.
Først ble det bygget ny bro. Og da ble det gamle Helleland sentrum liggende i skyggen. Ingen hadde lenger ærende innom. Så ble meieriet flyttet i retning Dalheim. Det var det endelige dødsstøtet for den gamle gardbruks-sivilisasjonen i Helleland. I tillegg fikk vi det første (?) byggefeltet i kommunen ( Skjærpe), Amanda startet kafe , og vi fikk bensinstasjon rett overfor Amanda. Alt dette gjorde at vi fikk en "amerikanisering" av Helleland på så kort tid som knapt noe bygdesamfunn i Norge har vært i nærheten av.
Denne opplevelsen gjør at jeg ser den samme utviklingen i Egersund sentrum; det har bare tatt litt lenger tid. Samfunnsendringene er som alderdommen, den kommer langsomt og umerkelig.I skrivende stund er byen totalt "død". Mens det i en vanlig krig lyges tapstallene nedover, så er det motsatte som skjer når "forretningsdrivende" blir intervjuet av lokalavisen. Da er det ikke måte på hvor mye de selger. Rabatt- og salgsplakater forteller en helt annen historie.
Sannheten er at vi drukner i produkter vi ikke trenger. Det samme med butikker. For min egen part ser jeg nå utelukkende min butikkvirksomhet som et middel til å holde meg sosialt engasjert og oppdatert.Så det å slippe å gå på "sosial tomgang" er for meg det aller viktigste. Jeg kjenner mange på min alder (70) som er presset ut av arbeidslivet, på tross av at de har mange "ungdommelige" år igjen.
Alle som "har levd en stund" bør være konstant nysgjerrige på livet, og ikke minst samfunnsutviklingen. Mister du interessen for livet, blir du fort parkert. En av mine best venner er noen-og-åtti og har en meget ung hjerne.Jeg kan avslutte med hans  visdomsord: "Jeg synes gamle mennesker glir for lett inn i forfallet".
 

Toppservice hos Maritim Fjordhotell i Flekkefjord.

For meg har en laaang frokost hos Maritim Fjordhotell i Flekkefjord, så mange søndager som mulig, blitt  et nødvendig kvalitetskapittel i mitt liv. Nå fortjener sandelig staben litt gratisreklame.
Først og fremt selve plasseringen av hotellet. Du får knapt mer intim og idyllisk stemning i en by ved kysten i Norge i dag. Du nyter din frokost og kikker rett ut på fuglelivet i den indre arm av havnen, 10 meter fra deg. Stressnivået er null.
I går skulle jeg egentlig vært i Hardanger, men været var så usikkert at jeg skrinla alle reiseplaner den søndagen. Men da jeg våknet i 5 tiden så jeg at været ikke var så værst. Og da var det jo klart at det måtte bli tur til mitt kjære "hjem" i Flekkefjord. Ferden gikk over Jøssingfjord, og derfra til Maritim møtte jeg ikke en eneste bil, langt mindre bobil. Jeg ankom hotellet noe over sju og traff meget sympatiske og serviceinnstilte May Brit i resepsjonen. Jeg er nå så " husvarm" at hun og de andre i den vennlige staben slipper å si at "den varme maten er ikke på plass før offisiell tid kl 0800". De vet nå at jeg skal inn og lese en haug med aviser, drikke kaffe og nyte roen i kafeen og fuglelivet utenfor vinduet helt uforstyrret fram til 0800 når de første hotellgjester tusler inn.
Det interessante er at selv om det etterhvert enkelte ganger blir helt fullt, så ligger det en velsignet ro over det hele.
Er været enestående, som har vært tilfellet denne sommer,  er det bare å ta med seg kaffen etter solid og laaaang frokost er unnagjordt og forflytte deg ut og opp på utendørsterrassen i andre etasje med utsikt over hele havnen.
Jeg vil også nevne at bydelen Hollenderbyen er sannsynligvis den mest kompakte trehusbebyggelse i Norge i dag. Så etter den idylliske frokost er det bare å gi seg ut på vandring i den idylliske by.
Men nok en gang- det er betjeningen på Maritim Fjordhotell som er den avgjørende faktor for at jeg stortrives. Den skal de ha.
God tur til Flekkefjord og opphold på Maritim Fjordhotell.
Og så¨kan dere jo deretter ta turen til Hidra.

Derfor stortrives jeg på Maritim Fjordhotell i Flekkefjord.

Tekniske produkter er blitt for kompliserte

Et av verdens ledende firma innen brunevarer (TV-radio. o.l) opplevde at 30 % av de produktene som ble returnert av kjøperne grunnet "feil", fungerte som de skulle! Produktene var blitt for kompliserte!!

Som sykkelreperatør ser jeg det samme med sykler. Vanlige syklister har ikke bruk for( og kan ikke bruke) 27 gear! Syklistene gearer i hytt og pine.
Personlig er jeg glad for at jeg iallefall kan beherske nettbank, og til en viss grad, internett og iphone!
Men i dag fikk jeg meg en påminnelse om at selv de enkleste ting kan fort gå i glemmeboken hvis du ikke praktiserer dem jevnlig.
Jeg ser jo nå at min videomaskin går samme vei som telefaksen. Men jeg må ha dem i reserve når nettet blir for "komplisert". Senest i går oversendte jeg kvittering på en innbetalt svært beløp (import australske skjorter) på gamle gode faxen. Det ble for komplisert (for meg) på PCen.
Senest i dag hadde jeg en opplevelse som muligens flere av min generasjon kjenner seg igjen i. Jeg hadde tidligere  fått installert (av Jan Erik Vatnamot)  ny TV-riksboks hvor jeg kan ta inntil 200 timer med opptak og gjøre (etter hvert) videomaskinen overflødig. Alt fungerte bra, bortsett fra at jeg fikk ikke min Pioner Blue Ray til å spille av DVD (snart også gammeldags!) i går.
Jeg måtte jo plage Jan Erik over telefonen, og han lovet å se på saken om noen dager. Men da han hadde ferie, rigget jeg like godt ned DVD-spilleren for å få den feilsøkt oppe hos Elkjøp på Eie. Der var de som sedvanlig hjelpsomheten selv. DVD-spilleren feilte ingen ting!
Så spør servicemannen/selgeren meg forsiktig om jeg hadde trykket på riktig knapp på fjernkontrollen til fjernsynet når jeg skulle aktivisere DVD-spilleren. DER LÅ HUNDEN BEGRAVET!!! Jeg skulle trykket på knapp nr. 5!!! Det hadde jeg rent glemt.
Årsaken til denne komiske hendelse kommer seg kort og godt av at jeg hadde ikke brukt DVD- spilleren på et halvt år grunnet hjerteoperasjon og alt det stresset og reising det medførte. Og da hadde jeg rent glemt bort knapp nr. 5.

Så hvis noen har opplevd det samme som jeg, føl deg ikke dum i det hele tatt. Den hjelpsomme servicemannen informerte meg om at  min situasjon opplevde de hele tiden. Var det ikke den ene kompliserte duppeditt som brukerne fikk til å fungere, så var det en annen.
Livet var nok enklere før, men aldeles ikke noe bedre på så mange måter.
Men nå har vi laget oss et samfunn som er så  heseblesende at vi i er ferd med miste kunsten å være tilstede i eget liv. Der vi er tilstede hele tiden er i Iphonen. Og den kan aldri erstatte et levende liv. Men Iphonen kan (ved passe bruk) berike ikke bare ditt eget liv, men også mange flere. Det har jeg selv erfart den senere tid.
Men jeg er krystallklar på at det er jeg  som skal kontrollere Iphonen - og aldeles ikke omvendt! Og du skal ikke være tilgjengelig hele tiden. Da blir du mer spennende som menneske. Alle skal ikke til enhver tid vite alt deg. Da er du "oppbrukt" og dønn kjedelig.
Så! Nå fikk jeg også demonstrert mitt talent som moraliserende "helvetespredikant". Ha forøvrig en strålende dag!

Iphonen beriker mitt og andres liv.

For ikke lenge siden trodde jeg at jeg skulle klare meg med fax resten av min tid. Jeg hadde ikke behov for den stressede "vederstyggelighet" som het internett.Så feil kan man altså ta. Du snakker om store muligheter for til de grader å havne i bakleksa på et avgjømt rom på et museum!
Uten internett fortår jeg ikke hvordan jeg skulle fungert- både som "underholdningsartist-forretningsmann" og privatperson. Bare det å bruke nettbank som den aller største selvfølge! Jeg trodde aldri at jeg skulle lære meg det- med min ekstreme motvilje mot internett.
Min motvilje mot mobil og Iphone var ikke minstre ekstrem. Det henger sammen med at jeg ser misbruket overalt, til enhver tid. Men om andre hele tiden går rundt sterkt beruset av alkohol, kan jo ikke det avholde meg fra å nyte skikkelig rødvin  i passe mengder og passe regelmessig.
Så og med Iphonen. Den har nå allerede blitt min uunværlige venn, ikke minst som fotoapparat. Som sådan har den allerede beriket mine facebookvenner. At Iphonen er overmåte enkel er et ekstra pluss. Nå sender jeg tekstmeldinger med den største selvfølge.
Men- det er jeg som kontrollerer Iphonen. Ikke omvendt! Meget viktig !
Jeg skal annamme livet direkte mest mulig. Ikke inndirekte gjennom Iphonen.
Vi får alle , ut fra personlige forutsetninger, finne vår egen balanse.

Forøvrig- ta dere et bad nå i varmen! Det frisker opp.

Når samvittighetsfulle - OG KOMPETENTE- fagfolk utfører jobben.

Hvis du skal sjekke kompetansen til B&G er det bare å sjekke den veien de har bygget ,  rundt Åptafjorden, på strekningen mellom E39 og Farsund. Topp ingeniørverk!
Jeg har tidligere , med full dekning, gitt snekkerne hos Jostein Ege a.s. honnør for særdeles nøyaktig fagarbeid da de satte inn en dør, og siden et vindu i min "godt voksne i alder og år" kombinerte bolig/forretningsbygning ved kinoen.  Der i gården er det sandelig ikke sjusk!!
Nå kan jeg med største fornøyelse plusse på nok et firma i samme lokale elitedivisjon (finnes sikker flere som jeg ennå ikke kjenner til). Og det var rent tilfeldig at jeg ble oppmerksom på dette en-manns firma.
Det hadde seg slik at Gunnar Friestad (innehaver Dalane Byggkontroll a.s.) kom innom for noen måneder siden med en forespørsel. Og det var det at min gode forretningsnabo Bernt Blitzner hos Dressmagasinet hadde lekkasje inn i butikken. Og for å stoppe den måtte Gunnar foreta opprensking i smauet mellom våre to forretningsbygg og sterkt oppgradere avløpssystemene fra hustakene. Vi hadde først åstedsbefaring. Jeg sier bare grøss og gru for en ansamling av uoversiktligt rot! " Sett i gang, Gunnar, og fordel kostnadene mellom Bernt og meg som du finner riktig. Ikke mer diskusjon om det!" Jeg kjenner nemlig meget godt Gunnar som en hederskar.
Slik en ordre gir du bare når du er dønn sikker både på REDELIGHET og KOMPETANSE!!!!

Jeg tenkte ikke mer over det før det dumpet ned en regning i posten på et greit beløp. Det går årevis mellom hver gang jeg er i den enden av min ikke helt lille bygning ettersom jeg må entre den fra Mossbekkgaten. Så jeg måtte jo  foreta en inspeksjon. Madonna mia for en forbedring! Total opprensking, nye rør , støpt ny såle osv. Fagarbeide i toppklasse !! Så gjennomført har det ikke vært der de siste 50 år!!

Anbefales på det aller sterkeste for de som skal ha utført et småjobb-fagarbeide på bygningen og  skal være sikker på at du ikke blir lurt for et eneste øre!
Gudene skal vite at det er nok slurv, svindel og lureri i  bygningsbransjen rundt i Norge!

Netthandelen presser nå kjøpesenterne

Min meget gode venn Per Einar Lædre i turistinformasjonen  sendte opp i går nåværende journalist i Rogalands Avis, og tidligere toppkeeper, Frode Olsen for en inspeksjon av Dinglebenken i Saloon Kakadu. Han ble der nokså lenge. ( Egersundsreportasjen kommer i morgen, fredag).
Vi diskuterte handelsutviklingen og sentrumsbutikkenes mørke framtid. Han var sjokkert over hvor tomt det var i  en gang Sandnes sin stolthet, Langgata. Jeg kunne forsikre ham om at det er likt i alle landets byer. Han likte godt min formulering om at" gågatene i byene i Norge mer og mer fremstår som kulisser over en forsvunnet sivilisasjon".
Men i Dagens Næringsliv av i dag leser jeg noe særdeles interessant.  Kvadrat og liknende shoppingsentere har jo tatt knekken på sentrumshandelen. Men nå er disse handelens "rovdyr" under angrep de og !! Konkurransen fra netthandelen er nå så plagsom at alle de røde varsellampene for alle landets shoppingsenterne  i 2014 blinker  mer og mer. Salgsfremgangen har stoppet opp, som i realiteten betyr tilbakegang.
Så hva enten du er i turistbransjen eller butikkbransjen, uten å tilføre de besøkende en ekstraordinær opplevelse de husker i årevis, ja, da sliter du virkelig!

Men det store problemet i detaljhandelen er at kjedebutikkene dreper enhver evne, og økonomisk mulighet, til å tenke og praktisere noe som skiller seg fundametalt ut fra den grå grauten av "tilbud". Til enhver tid og overalt på kloden.
Var dette hele greia med den korte tilværelse vi har fått tildelt på kloden? Renne rundt som hodeløse høns i en evig "tilbudenes" runddans?? Og så fullstendig glemme hva det betyr å virkelig leve?

Jeg kan forsikre at dette ikke er noen sure oppstøt fra "en sur gammel gubbe". Jeg er i mitt livs form. Og med Dinglebenken og Iphonen(!!!!) som mine faste følgesvenner i årene som kommer, ser jeg de nærmeste år særdeles offensivt i møte!

Service i verdensklasse fra Elkjøp, Egersund.

Å drive butikk medfører at du får både fornøyde og misfornøyde kunder.
Det kunder aldri glemmer er - enten særdeles dårlig service, eller særdeles god service. I dag opplevde jeg det siste (nok en gang) fra Elkjøp, Egersund.
Mitt gode forhold til Elkjøp, Egersund  skyldes at jeg har "min" mann på serviceverkstedet. Han vet at det blir uaktuelt for meg å handle andre steder når det gjelder TV og tilsluttede apparater. Hos han er jeg trygg.
Så da jeg vurdere ny boks (type rikspakke m/opptager) henvendte jeg meg selvfølgelig til vedkommende. Han vred seg litt og opplyste at han kunne ikke skaffe meg boksen til samme pris som ved kjøp på nettet. " Kommer ikke i betraktning engang, jeg betaler med glede den pris som må til for å sikre meg om at du er der i framtiden og representer solid service på vegne av Elkjøp"

Boksen ble bestilt og installert av ham. Som fossil hadde jeg ikke greid dette selv.

Boksen virket perfekt, inntil i begynnelsen av sist uke. Da kratsjet den. Nå under VM!!

Normal prosedyre er at boks skal sendes inn med garantilapp og det hele. Og det tar tid! Elkjøp ringte importøren og forklare at VM gjorde dette til en spesiell situasjon for en fotballelsker som jeg.
Resultat? Ny boks ble installert og programmert- samme dagen. Det kostet meg ingenting!

Jeg tør ikke tenke på hvilket stressende og tidkrevende plunder jeg måtte ha gjennomgått hvis jeg "hadde gjordt et godt kjøp på nettet". Og VM hadde gått fløyten.

Konklusjon: "Godt kjøp" på nettet kan bli meget  dyrt hvis du ikke har på forhånd sjekket "hvem er ansvarlig for reklamasjoner?"
Et stort problem er jo at de store kjeder stadig skifter ut personalet.

Et godt råd til slutt. Du kommer lengst som kunde ved å takle reklamasjoner med humør og smil. Stiller du opp som sur og krevende, blir du behandlet som fortjent.

Persondyrkelse som religiøs sinnsykdom

I min bardoms sekt var det i en trettiårsperiode (fra rundt 1906 til rundt 1936) en avgudsdyrkelse av to personer , "Presten" Per Nodland og hans "husholderske" Kristine Skeipstad så avsindig at man kan snakke om denne type "religion" som en kombinasjon av åndelig aids og sinnsykdom.
Avgudsdyrkelsen gikk ut på at hele barneflokker ble oppkalt etter Kristine og Per. Karl Peder og Kristine Petra var gjengangerne. (Begge mine foreldre het det.) Min ene bestemor var så fanatisk at alle hennes 10 barn ble oppkalt etter disse to avgudene. Karl Peder, Kristine Petra, Petra Kristine (!) og så videre. Denne fanatikeren fortalte en nabo at om hun hadde hatt 20 unger, skulle de alle vært oppkalt etter Per og Kristine!
Min andre bestemor nektet først å bære meg til dåpen hvis jeg ikke skulle hete Karl Peder, men heldigvis hadde jeg en fader som satte foten ned.
Grunnen til at jeg blogger dette er at en av mine slektninger nå nettopp har skrevet en avhandling om den mektige Kristine Skipstad. Da Per døde, bosatte den nye presten seg sammen (!) med Kristine Skipstad på Krossmoen. Ingen av de hjernevaskede stakkarne i sekten stilte spørsmål ved dette vanvidd. Heller ikke hun som var gift med etterkommeren etter Per!
Persondyrkelsen av Kristine og Per døde ikke helt ut på 1930-tallet. Så sent som henimot 1980 fantes det fortsatt familier i sekten som hadde bildet av Kristine og Per på hedersplassen i stuen. Dette var heldigvis helt utenkelig hjemme hos min moder og  fader. Begge to var heldigvis kjemisk rene for religiøs fanatisme. De var bare født inni i et kvasireligøst system som, for meg helt subjektivt, den dag i dag er et kriminelt system hvor lederne burde fått en straff som fortjent!
Vi snakker her om frihetsberøvelse av  aller verste sort, nemlig friheten til å ha egne religiøse meninger. Det finnes ikke i de lokale sekter i Eigersund og Kristiansand den dag i dag. At sakesløse mennesker skal den dag i dag fødes inn til religiøst slaveri i det moderne Norge, forteller jo alt om et tvers gjennom plukkråttent samfunn. Likeverd og frihet er for disse hjernevaskede stakkarne bare  en syk vits.
Jeg har sett så mange tragiske skjebner innen dette sataniske system at jeg vet hva jeg blogger om. For min egen del har jeg heldigvis fått arvet nok humør og selvstendig tankevirksomhet til  at jeg er fullstendig immun mot enhver form for kvasireligiøs påvirkning. Fordelen med min bakgrunn er at jeg er en av de personer på kloden som krystallklart ser at når tanker og tro organiseres, dør den menneskelige sjel langsomt og sikkert.
Og derfor kan man med full rett snakke om at de hjernevaskede religiøse sekter består av en opphoping av døde sjeler. Hvilken skjebne!
Det hører med til historien om dette sinnsyke system at Per Nodland hadde stukket av fra sin kone og bosatte seg sammen med"husholderske" Kristine Skipstad- uten at noen som helst av de hjernevaskede stilte et eneste ubehagelig spørsmål.
Hvordan står det til med min barnsdoms sekt i dag? Hjernevaskingen og den åndelige rasisme (alle andre er garantert å komme til helvete) er, fra mitt subjektive ståsted, akkurat som før.

Sentrum-sivilisasjonens langsomme død

Hvis du går en runde i Egersund sentrum torsdag 10. juli, lurer du på om det har vært en ny svartedau. Sentrum er nemlig helt blåst for mennesker.
Går jeg tilbake 50 år i tid, 1964, det året jeg var i militæret, kokte det av folk i det samme Egersund Sentrum. Spesielt husker jeg at det var mange tyske turister. Men nå er det slik at prosessene alderdom og samfunnsutvikling skjer langsomt og umerkelig. Tregheten i den menneskelige psykologi gjør at vi "inne i oss" lever fortsatt i "en tid som engang var".
Desperasjonen og rådvillheten i butikkverdenen kan du lett få demonstrert når du vandrer i dag gjennom Egersund Sentrum, eller hvilket som helst sentrum i Norges byer av i dag. Det er en overflod på tekstiler fra rundt 50 kroner som ingen trenger. Det er en overflod av "ting og tang" som det ikke har noen som helst mening å bruke penger på.
Butikkene er endt opp som finere søpperplasser og som en mellomstasjon  mellom fabrikken og den ordinære søppeldynga. Og avstanden i tid fra produksjon til søppelplass blir stadig kortere.
Dette er på ingen måte noen sure oppstøt og moralisering fra "en sur gammel gubbe", men tvertimot en seriøs analyse og ny vinkling i synet på et forbrukersamfunn som har gått helt bananas. Og hvis dette helt unødvendige samfunns-sløseriet stopper opp ,er resultatet massearbeidsledighet både i butikkbransen, transportnæringen og mere til.  Så vi sitter i klisteret, alle som en.
Vi har lenket oss alle til et kors  som heter forbruk, forbruk og så billig som mulig.
Mens jeg blogger dette var det innom to seilere fra Bergen som lærte meg noe nytt. Litt sør for Egersund befinner seg det eneste stedet i Europa med null forskjell mellom flo og fjære. (I Egersund havn er det ca. 5 cm.) Jeg har alltid grublet på årsaken. Og bergenserne forklarte meg at årsaken heter England! De kraftigste bølgene som kommer fra Atlanteren blir "drept" mot England. I redusert form kolliderer da bølgene som er presset gjennom den engelske kanal med bølgene nord for England(fra Atlanterhavet)  og utlikner hverandre. Meget interessant og verdifull lærdom.
Over til butikkbransjens desperasjon. I Aftenposten av i dag er det en artikkel med følgende overskrift : Må tilby flere produkter med ORIGINALT innhold. Jeg siterer videre: Det er stor forskjell på å kjøpe tjenesteprodukter og opplevelsesprodukter. Det er gode opplevelsesprodukter som fremkaller engasjement og følelser hos de besøkende og får dem selv med å SKAPE opplevelsen.
Utfra disse visdomsord kunne jeg sluttet å drive butikken og tatt kr. 100 000 (minst!) fra sluttete lag fra butikkbransjen og vist dem Dinglebenken og fortalt dem en del av de overdådige medmenneskelige opplevelser som er blitt meg til del takket være et av verdens (jada!!) mest magiske og inkluderene møbel.
Det heter seg at de muslimske krigere som dør en heltemodig død for sin religion, skal få som belønning 100 jomfruer i Paradis. Utfra hva Rune (Riska Sagbruk, Hommersåk) har prestert med utformingen av åtteseters (rommer opptil 12) Dinglebenken , skal jeg reservere 1000 jomfruer i Paradis for denne kompetente og samvittighetsfulle fagmann. Mitt profesjonelle liv i de kommende år ville vært fullstendig utenkelig uten Dinglebenken.

Okka by har for lengs blitt plassert på museum

Til høsten, når jeg får den ære å åpne ølfestivalen i Egersund, skal jeg ganske kort nevne hvorfor ølfestivalen beviser at , for Egersunds vedkommende, fortiden var et helt annet land. (Jeg har max 4 minutter på meg, så jeg må økonomisere med ordene vedrørende de få emner jeg skal innom).
Derimot kan jeg bruke litt lenger tid på bloggen vedrørende øl. Ølet har fulgt mennesket fra tidenes morgen både som føde og som et sosialt/kulturprodukt. I okka-by-Egersund , som en gang var, var imidlertid øl først og fremst betraktet som "djevelens drikk" alkohol. Det hadde moraliserende pietister bestemt. Og de hadde total åndelig kontroll.
At mange av de samme pietister dampet på røyken konstant, gjorde ingenting! Hykleriet lenge leve!
I det bakstreverske alkoholklima som da gjenneomsyret okka by, ble selvfølgelig kulturproduktet øl gjemt bort i et finere skur av bølgeblikk i Årstaddalen.
At prost Mjølhus i 2013 åpnet ølfestivalen med en skål, var det endelige bevis på at det gamle  bedehusEgersund med akk synd og nød. akk sorg og kval., akk denne jorden er en jammerdal, nå var havnet på historiens skraphaug.  Og ølet han skålte i var ovenikjøpet brygget i Egersund og er i norgestoppen når det gjelder kvalitet!!!!
Avstanden fra de sørmodige skarer på bedehusenes harde pietistiske benker (den gang!), til de dansende og syngende og jublene mennesker på benkene under ølfestivalen er så kolossal, at vi ikke snakker om bare om en helt ny og gledesfyllt verden- vi snakker faktisk om et nytt stjernesystem!

Det gamle okka by er for lengst gått i graven og er blitt erstattet med en offensiv by som er fullt ut integritert med framtidens kraftfulle og lovede land. Og det land heter kanonfylket Rogaland!!

For riktig å uttrykke Egersunds magiske forvandling i min levetid, må jeg ty til ekte dialekt fra den bygd som ga meg min urokkelige idenditet- Bjerkreim!!

YOU  REALLY  HAVE  COME   A  LONG  WAY,  BABY!!!

En interessant definisjon av begrepet lykke

Jeg leste en gang et interessant utsagn vedrørende lykken; dette evig diskuterte tema. " Et vesentlig moment når det gjelder den menneskelige lykke, ER DE UOPPFYLTE ØNSKER. Med andre ord- de som har alt, har egentlig ingenting. Noe å tenke over.
Den siste beskrivelse av jeg leste om lykken var interessant: "Lykken er en følelse av trivsel og tilfredshet, SAMT FRAVÆR AV BEKYMRINGER."
Og i den sammenheng skal man nøye vurdere hva som er verdt å bekymre seg over!!

Mens jeg blogger dette kommer det inn en herre ti år yngre enn meg og skulle ha noen sykkeldeler. Han var i sin ungdom særdeles sprek. Nå var han angrepet av leddgikt så alvorlig at han knapt kunne bevege seg. Det var en aldeles forskrekkelig opplevelse.
Det er slikt som setter ting i perspektiv.

Det har sandelig også min hjerteoperasjon gjordt. Til orientering: Jeg har ikke vært i bedre fysisk form på flere år. Til og med Anna Lovinda er imponert.

Jeg vil avslutte med en artig opplevelse fra Haukeland i Bergen.
Fysoterapeuten som skulle gi meg "opplæring etter hjerteoperasjon for å komme i god fysisk form" anbefalte meg å avstå fra "krevende fysiske aktiviteter" den første tiden etter operasjonen for at brystbeinene skulle få tid til å gro. Det innebar bl.a. "heftig sex"!!! Jeg ga henne beskjed om at sex var det aller siste jeg tenkte på, og aldeles ikke heftig sex!! " Hvorfor forresten nevner du heftig sex som risikofaktor??"   " Du ser så elektrisk ut!!", var svaret.

Som man roper i skogen får man sandelig svar.

Lang dags ferd mot internett og iphone.

I sin tid trodde jeg at min kjære fax skulle holde meg med aktivt selskap resten av min yrkeskarriere. Men det er lenge siden det. Og jeg hadde iallefall ikke regnet med at jeg noensinne skulle beherske nettbank. Det er det også lenge siden.
Og iallefall skulle jeg ALDRI få meg "vederstyggeligheten" mobiltelefon. Nei, gru og skrekk!!! Men- fossilet måtte omsider inn i den nye tid. Jeg begynte med "gammelmanns" Doro mobiltelefon. Jeg hadde ikke noe valg. Fast-telefonnettet blir nå snart avviklet, og da var det bare å være føre var.
Jeg avviklet fasttelefonen og fikk en overgang fra  mitt-  og en-manns-firmaet nr. 5149100 til mobilnr. 97133189. Så du når meg pr. telefon på begge numrene.
Nå har jeg hoppet over fra Doro til Apples Iphone! Foruten vanlig ring og mottatt ring, behersker jeg nå å ta bilder og sende dem på facebook!
Nå jobber jeg med  SMS. ( Ja, så langt i bakleksa her jeg vært!!)
Å bruke iphone er jo så enkelt, at det er bare for nølerne å sette igang! Smartphonen må jo være en av de mest grensesprengende oppfinnelser i menneskehetens historie.
Men, men!! Istedetfor en fantastisk tjener, kan den også utvikle seg til en herre som kontrollerer deg så totalt at den visker ut ikke bare ditt personlige liv, men faktisk også enhver mulighet til noesinne å oppleve drømmen og magien som bare kan finnes ute i den fysiske verden med fysiske mennesker.

Uten å virke som noen bakstreversk og moralsk dommedagspredikant, sier jeg bare- vær på vakt!

Det er nemlig for sent å ta seg tid når det hele (det virkelige liv ) er forbi.


Ha en strålende helg med smartphonen som en fantastisk tjener og ikke herre!

Magisk øyeblikk avgjorde kjøp av Iphone.

Nå søndag hadde jeg en eventyrtur de luxe. Det startet med 3 timers frokost på Maritim i Haugesund. Bare frokosten der er en reise verdt. Så fortsatte det  i strålende sol forbi Langfossen i Åkrafjorden. Langfossen er kåret til en av klodens store fosseopplevelser. Selv fossenes land- Island- kan ikke konkurrere med dette naturunder med totalt fall på rundt sekshundre (600!!!) meter. Og jeg har studert alle de store fosser på Island på nærmeste hold!!
Så fortsatte det langs Sørfjorden til avstikkeren Hjølmodalen. Den fjellveien (krøtterstien) bør du oppleve, og ikke minst Vedalsfossen som i sin konsentrerte villskap og omgivelser er i klasse for seg. Du og fossen er alene i et dramatisk landskap uten turister og souvenirbutikker. En magisk foss!!
Deretter bar det strake veien til den mektige- og særdeles turistifiserte Vøringsfossen. Jeg stoppet på Fossli Hotell hvorfra du har den aller beste utsikten. Fossen har fortjent all den omtale den har fått. Men det er noe mer. Det er den mektige Måbødalen som åpner seg under fossen og som vannet har hulet ut gjenneom et enormt tidsrom. Den voldsomme kombinasjonen, foss og dal, det er sandelig verdensklasse over dette syn.
Så bar det tilbake mot Odda med Folgefonna badet i strålende sol. Et syn som ikke kan beskrives. Jeg ankom eventyrhotellet Ullensvang Hotell ved 18-tiden. Den storartede buffet begynte ikke før kl 1900. Derfor fikk jeg god anledning til å sitte en time i en behagelig stol på bryggen nedenfor hotellet. Og det var akkurat da jeg så det fullt ut. Folgefonna- i den belysningen- burde vært fotografert av meg og formidlet videre til mine facebookvenner. Pluss alle de andre overdådige naturinntrykk. Da var det avgjordt. Hvis jeg overlever tyske Autobahn nok en gang, regner jeg med å være iphone-operativ innen neste helg.
Jeg vil i forbindelse med denne turen komme med noen hotellobservasjoner. Haugesund og Kristiansand er de av de større byene i Norge som har lavest hotellbelegg. Det burde vært fullt i frokostsalen på Maritim, men det var rikelig med plass. Til og med ved de ettertraktede bord langs vinduene mot Smedasundet.
Samme tendens så jeg på Ullensvang. Hvis det ikke hadde vært for et tallrikt reiseselskap fra Japan, ville det vært pinlig glissent ved bordene under den aldeles overdådige buffeten. Jeg fikk til og med bord nær vinduet, mot Sørfjorden og Folgefonna. Det burde vært reservert de overnattende gjester hvis belegget hadde vært stort nok.
Enda verre sto det til på Gaustablikk ved Rjukan. Jeg var der helgen forut. Hotellet har et  et utsyn mot magiske Gaustatoppen som bare må oppleves. Jeg har vært på hotellet som spisegjest flere ganger. Det har vært godt belegg. Denne søndag var der ingen gjest i de meget rommelige og flott innredete lokalitetene. Ikke en bil utenfor. Det sto en ensom forloren resepsjonist pluss en trist utseende kokk bak resepsjonsdisken. Ellers tomt! Årsaken er rett og slett at konseptet høyfjellshotell har gått ut på dato. Rundt Gaustablikk hotell bygges det hytteleiligheter i et rasende tempo. Moderne og opptatte familier vil styre det hele selv. I en helt annen grad enn du kan gjøre på et hotell. Den samme utvikling kan du observere på  Sirdal Høyfjellshotell på Fitjeland. Tomt for gjester, mens hyttebyggingen i nærområdet går på høygear. Verden endrer seg. Derfor kjøper jeg iphone!!

Moderne rasistisk samfunn masseproduserer tapere

Hvis et menneske skal forandre seg fundamentalt, så nytter det ikke med nye fancy klær. Det samme menneske må forandre sin tankegang, TOTALT!! Hvis en kjedelig butikk skal ha noen sjanse, nytter det ikke med ny innredning og ny fasade. Det holder ikke i det hele tatt.
Når papiravisene nå desperat forsøker å unngå utslettelse, så nytter det ikke å flytte avisene over på nettet og tro at annonseinntektene blir som før. Den tekniske revolusjon i form av Facebook og Google har gitt papiravisene et så direkte knyttneveslag at avisene nå ligger nede for telling. Facebook og Google hadde i bare i lille Norge i 2013 i nærheten av tre milliarder i reklameinntekter uten å drive vanlig dyr kvalitetsjournalisme. Dette beløp kunne betalt lønningene til henimot  3-4 tusen ansatte i papiravisene!! Hvis du svimler, forstår jeg deg.
Og her er jeg tilbake til overskriften. Disse særdeles truede journalister og ansatte i "gammeldagse" papiraviser er nå under dobbelt angrep. Først får de et brutalt møte med en teknologisk utvikling som har total revolusjon som  fornavnene. Er de da på den gale siden av 40 hva alder angår, får de også den moderne alders-rasisme rett i fleisen.
Den teknologiske samfunnsutvikling går nå så fort, at har du vært ute av arbeidslivet , bare et halvt år,(sjukdom o.l) , så er det ikke så enkelt å komme seg inn igjen. Jeg ble nærmest sjokkert da jeg nylig leste denne rapporten.
Og dette med begrepet alder inneholder et stort paradoks (motsetningsforhold). Det er langt på vei korrekt å fastslå at dagens 70 åringer er fortidens 50 åringer. 60 er 40, 50 er 30 osv. Gitt en bra helsesituasjon blir vi ikke gamle så hurtig lenger. Vi kler oss annerledes ( 80 åringer med joggesko i dagliglivet, 60 årige damer med tettsittende jeans m/masse huller osv.).
Men sier din fødselsattest at du er rundt 50 (og plutselig er blitt ledig og overflødig på arbeidsmarkedet) skal du få store problemer (som gjennomsnittsperson) å komme deg inn på arbeidsmarkedet igjen. Du bør ha topp utdannelse, bunnsolid CV , en fagforening i ryggen og ,ikke minst, et solid nettverk som er blitt jevnlig pleiet.
Jeg er ytterst betenkt når det gjelder skoletaperne i det teknologisk krevende framtidssamfunn. Det kan ende opp med en stor andel "levende døde". 
En vesentlig bestanddel av et "fullverdig" liv, er at noen trenger deg- og at din tilværelse på kloden har gledet og beriket mange av dine medmennesker. Samtidig skal du har vært så uredd og sosialt modig at du har fått tilstrekkelig med motstandere. Det siste er meeget viktig. Det er nemlig bedre å dø stående enn å eksistere krypende.
Tilslutt vil jeg minne om at hjernen er den viktigste muskel hos et menneske- og det er den eneste muskel du alltid kan holde ung ( hvis du er så priveligert å unngå demens o.l.). Og medisinen for å holde hjernen ung er overdådigt humør, humor og ikke minst en konstant nysgjerrighet når det gjelder verdenssituasjonen.Det gjelder å være informert og følge med!
I en alder av 70 har jeg aldri vært mer offensiv enn nå. Ikke minst i dag hvor jeg for første gang etter hjerteoperasjen hadde en skikkelig morgentur med Anna Lovinda. Så lett som vi forserte bakken opp fra Solkrone til Ytre Fjellpark kan jeg ikke erindre på flere år. De enkle gleder er de mest berikende!!

Åpningen på min 17.mai tale 2014

Ærede forsamling! Vær hilset!
I dag skal vi alle i dette medmenneskelige og demokratiske land feire en særdeles oppegående 200-åring. Det er det magiske dokument som heter Den norske grunnlov.
Forestill dere denne grunnlov som en bunnsolid mur som hviler på det urokkelige norske grunnfjell. På denne grunnmur er reist et bygg ved navn det norske demokrati. Byggematerialene er Frihet Likhet og Fellesskap. Denne bygning har fått stadig mer viktige rom gjennom sin 200 års spennende levetid. Stemmerett for vanlige arbeidere og senere kvinner er to av de nye rommene.
Bygningen er så enorm at den rommer alle samtidig -og med meget god plass for personlig og konstruktiv utfoldelse. Gulvet i dette Soria Moria er innredet som et enestående dansegulv hvor vi i fellesskap  skal få danse og utfolde våre helt egne liv. Jo mer spennende og egenartet utfoldelse den enkelte bringer med seg , jo mer berikelse for fellesskapet. For det er fellesskapets styrke som er DEN ABSOLUTTE FORUTSETNING FOR DEN ENKELTES FRIHET !!!!
De norske kvinner og menn har  klart i sitt indre å forene egenskapene av to levende organismer, eiketreet og kongeørna. Vi har en bunnsolid idenditet og røtter som eiketreet. Vi er hel ved. Samtidig er vi ingen heimfødinger. Med kongeørnas veldige aksjonsradius ligger hele verdens geografi og venter på oss i . Våre forfedre, de grensesprengende vikingene, ville vært svært fornøyd med sine etterkommere i så måte.
Med denne solide ballast skal vi nå møte en meget utfordrende fremtid i en verden som forandrer seg i en slik fart at noen og hver kan ha store problemer med å henge med i svingene.


Og så ville jeg fortsatt med en kort analyse av Norge i Den Store Framtidige Verden.

Australske flygere mine store krigshelter

I morgen er det 17. mai. Det er en dag jeg ikke har noe forhold til i det hele tatt. Årsaken er rett og slett at som født inn i en sekt ble vi innpodet av " systemet" (ingenlunde av mine tolerante foreldre) at feiringen av 17.mai var noe de "ugudelige" drev på med. Selv om jeg i dag har verdenshorisont hva angår medmennesker, sitter dette så hardt i fra barndommen, at 17. mai er den dagen jeg får bekreftet at "ekte nordmann" blir jeg aldri. Det har faktisk vært for meg en stoooor fordel.
Som 15åring sa jeg til min vidsynte fader "at jeg kan ikke være med på dette lenger", og da svarte han "at det gjør du som du vil". Fra den dag av måtte jeg omjustere mitt menneskesyn totalt. Hvis du blir for mye   sektmedlem eller egersunder, rogalending, nordmann, europeer, er resultatet at du bygger opp en "indre mur" mot alle de "andre" og avskjærer deg muligheten for å utvide din menneskelige horisont.
Så derfor er for meg i utgangspunktet alle mennesker mine medmennesker, uavhengig av rase og religion. Jeg har i så måte krystallklart for meg visdomsordene av Lis Andersen. "Hvordan du velger å tenke, er et av de viktigste valg i din tilværelse". Personlig vil jeg si at det er den aller viktigste!!! Tenk på innbyggere i fullstendig hjernevaskende diktaturer som aldri har fått lov å til å tenke en eneste selvstendig tanke. En skjebne verre enn døden. Samme gjelder religiøse sekter.
Så over til australske flygere. Østerrikeren Adolf Hitler( han var ikke tysker) var veldig nære på å produsere atombomben med tungtvann fra Rjukan som helt nødvendig ingrediens. To australske piloter fra Melbourne, Norman Davies og Herbert Fraser, meldte seg frivillig til å føre glideren med 10 britiske soldater. Trekkflyet  styrtet på Hæstad og glideren i heia på Hovland , 19.11.1942. Operasjonen gikk under navnet Freshmann (skulle ødelegge fabrikkanlegget på Rjukan) og endte med denne katastrofe.
En tidligere RAF-flyger (rundt 90 og ekstremt oppegående) fortalte meg i fjor under besøk i Saloon Kakadu at glideren var en prototype som ikke var ferdig utviklet. Men vestmaktene hadde ikke tid til å vente. Hitlers atomplaner måtte stoppes omgående, koste hva det koste ville.
Ennå den dag i dag har jeg ikke klart å fordøye det enorme mot fra Norman Davies og Herbert Frasier. Hovland var min bardoms gård, og heia hvor glideren styrtet var stedet jeg hentet sauene. Den rustne heiagrinda noen få hundre meter fra styrtstedet har jeg nå i butikken. Den minner meg om to australske flygere som gav sitt liv for friheten for folket i et land som ikke var deres og for en framtid de aldri skulle oppleve.
Når Egersunderne i morgen feirer 17 mai, er det overmåte gledelig at de falne fra krigen ikke blir glemt. Talen ved krigsminnesmerket på Torget og kranseleggingen på gravene til krigsflygerne (fra trekkflyet) på Helleland kirkegård er levende bevis på dette.
Norman og Herbert ble sammen med de henrettede britiske soldater (overlevet flykratsjet) begravet i sanden på Brusand og etter krigen stedt til sin siste hvile på Egenes kirkegård i Stavanger.
På Hovlandsheia er det forlengs avduket en fortjent minneplate med følgende innskripsjon: OPERASJON  FRESHMAN. In memory of two pilots of The Royal Australian Air Force. NORMAN DAVIS   HERBERT FRASER who were killed at this  site about midnight on 19th November 1942.       For Norway from Australia.
Jeg har i huset et stort bilde av denne minneplate. I morgen skal jeg foran dette bilde stå i stiv givakt- lenge!
 

Da NRK besøkte Saloon Kakadu

Klokken 1100 sist fredag ankom 3 personer min nokså spesielle butikk. Damen og de to herrer presenterte seg som representanter for NRK. De spurte om det var mulig å filme et intervju med undertegnede i forbindelse med at NRK var massivt tilstede i Egersund grunnet KORK-opplegget. Et redigert program skulle komme til høsten.
Selvfølgelig kunne de få anledning til det hvis dette kunne gjøre Egersund mer kjent. De ble dirigert inn på Dinglebenken pronto! Der satt de og dinglet med apostlenes hester og storkoste seg. Det påfølgende intervju gikk greit etter mye forarbeid for å finne den riktige lyssetting.
De ville vite min musikksmak, og NÅR jeg hørte på musikk. Til det opplyste jeg at det var kun på mine lange bilturer at jeg nøt musikk. Mine favoritter er Beatles, Elvis, Emmelou Harris, ABBA, russisk og irsk folkemusikk- og ikke minst Bruce Springsteen. Hans "My hometown" blir jeg aldri lei av å høre. Den bringer meg tilbake til "det glade og uskyldige Egersund på 1950-tallet".
Etter at intervjuet var ferdig overstått, utfordret jeg herrene til å spille på et par av didgeridooene (de australske blåseinstrumenter som de innfødte brukte). De fikk lyd som det ljomet i hele lokalet og fotograferte (type youtube) hverandre  mens de blåste for harde liver, og var i det hele tatt i storform etter opplevelsen. Mye hadde de reist rundt i Norge og verden- men akkurat denne opplevelsen skulle de ta med seg for framtiden.
Så gikk det en halvtime, og så kom det inn nok en trio  (dame og to herrer) fra NRK. Han ene skulle kjøpe en australsk skorte. Han hadde studert vindusutstillingen kvelden i forveien. Hans arbeidskollegaer plasserte seg på dinglebenken mens han selv paraderte rundt på Catwalken og prøvde ut forskjellige farver til kommentarer fra "juryen" på Dinglebenken. Personlig holdt jeg meg passe på avstand ettersom jeg så langt hadde gjordt mitt i egenskap av hovmester (hadde presentert menyen). Det endte opp med at herren kjøpte TO skjorter (og mere til). Personlig hadde jeg ikke solgt noe som helst. Jeg hadde bare satt i gang en prosess som skulle utvikle seg mest naturlig.
Lørdag, dagen etter, kom selveste sjefen for KORK-operasjonen innom. Det var en fantastisk dame , så humørfyllt og med en slik utstråling, at jeg ble inderlig glad i henne på flekken. Hun hadde fått beskjed av de andre NRK-ere som hadde vært innom på fredag- at dette showet måtte hun bare få med seg. Og det fikk hun til gangs ! Sammen med tre blide trønderdamer som satt ved siden henne på Dinglebenken.
Så noen ord til slutt til ettertanke for Egersunds befolkning. Det første teamet (som intervjuet meg) hadde nettopp vært i Målselv (Nord-Norge). Og alle de intervjuet på gaten var så blide og hyggelige. Men i Egersund opplevde NRK en helt annen mentalitet. Det var faktisk vanskelig å komme innpå folket i Egersund. Kontrasten til Målselv var slående.
Derfor var det en genistrek at sympatiske Ole Iversen ble engasjert, og at han etter sin musikalske kanonopptreden i Byteltet fikk stående applaus fra de fremmøtte egersundere. La oss håpe at det er akkurat dette øyeblikk NRK-teamet tar med seg i sitt indre når de skal huske Egersund. Da forstår de at når egersundere i første omgang er litt reserverte, så tar de det ettertrykkelig igjen når de har fått tinet seg opp. Til slutt i denne omgang- NRK glemmer iallefall ikke Saloon Kakadu!!

NRK-teamet, åtteseters dinglebenk og magisk didgeridoo

For mye rødvin pluss Marevan meget farlig

I påsketiden er undertegnede vanligvis ute i den store verden. I år var reisemålet Route 1 i California. Men- forsynet hadde andre planer. Etter hjerteoperasjonen 10. mars var det forbud mot bl.a. sykling og bilkjøring i åtte uker etter inngrepet. Det betydde at 2014 var min første påske hvor jeg var fullstendig låst i huset. Spasering ble for kjedelig. Da heller mye lesing og britisk kvalitetskrim.
Pluss nytelse av skikkelig rødvin i "passelige doser". Rødvin er den eneste form for alkohol som interesser meg, ettersom den inneholder de tre elementer vi mennesker ikke kan leve uten, vann, jord og sol. Legestanden anbefaler rødvin i  "passelige doser" som helsefrembringende! Å,jada!
Men dilemmaet mitt var spørsmålet om hva som var "passelige doser", ettersom jeg måtte innta Marevan (blodfortynnende) daglig. I "bruksanvisningen" for Marevan står skrevet :" Et glass vin eller to noen ganger(!) i uken er OK, men store mengder alkohol over noen dager/uke kan øke INR- verdien og gi blødningsfare. (Min ideelle INR-verdi er mellom 2,5-3,5). Ramler du i en trapp med alt for høy INR-verdi kan du få permanente indre blødninger, og da er livet ødelagt.
Så her var det bare å foreta en test en helg før påske. Jeg skulle møte opp som sedvanlig mandag hos min fantastiske fastlege for å ta blodprøve og sjekke INR-verdien. Så jeg nøt rødvin i generøse doser fra lørdag morgen til søndag kveld og lurte på hva INR-verdien ville bli  den påfølgende mandag.
Den viste seg å være perfekt! 3,2!!
Åjavelja! Da var det bare å legge seg på nivå generøse doser gjennom hele denne påtvungne hjemmepåske og slutte av 2. påskedag med tirsdag, onsdag og torsdag som hvite dager før blodprøven på fredag. Den måtte jo bli perfekt!
Som planlagt, så utført. Jeg møtte opp fredag etter påske hos legen og følte meg i kanonform. Blodprøve ble tatt, og jeg møtte opp senere på ettermiddagen for å vite resultatet. Stemningen innenfor venteværelset på doktorkontorene var alvorlig. "Om jeg hadde vært "mye på byen i påsken?"
" Nei, jeg har ikke vært utenfor dørene i det hele tatt!"  " Hvordan i all verden kan da din INR-være 7,1??"  (Mulig norgesrekord!) Jeg måtte jo forklare situasjonen. Det jeg ikke visste da,  men som jeg vet nå,er at generøst vinforbruk en helg ikke slår ut på målingen på mandagen, men først etter noen dager!! Det var der jeg gikk fem på.  Hadde jeg visst det, var det garantert blitt meget forsiktige doser rødvin gjennom hele påsken.
Som det nå var var situasjonen kritisk. Det var faktisk ifølge legene på SUS virkelig krise Min fastlege konfererte med ekspertisen på SUS som beordret meg innlagt øyeblikkelig. Jæren Taxi kom etter en halvtime og leverte meg på akuttavdelingen hos SUS.
Der ble jeg tatt hånd om på mest professjonelle måte (etter laaaaang venting). (Da kan det ikke vært SÅ alvorlig). Etter behandlingen med "motgift" ble jeg trillet inn på det flotteste rommet i den nyeste avdelingen i første etasje. (Ingen trapper!!!) Om morgenen var INR sunket til 1,8!!!  Det betydde at nå var blodet blitt for tykt!! Så her måtte det blodfortynnende Marevan på plass!!!??? Jeg har diskutert Marevan-målinger med flere som bruker Marevan. Og regelen er at det finnes ingen regel for de veldige svinginger i verdiene. Det varierer fra person til person og fra dag til dag.
Jeg skal neste gang avslutte mitt epos  med store opplevelser de siste 3  dager på SUS.

Fagbutikkenes store utfordring

Fagbutikkenes store utfordring er den nye type "butikktyver". De stjeler ikke dine varer. De stjeler din tid og snylter på din ekspertise.
En bekjent av meg i racersykkelbransjen innførte rundt 1980 en meget fremtidsrettet regel. Alle som kom inn til ham (en av landets fremste sykkeleksperter), og skulle "melke" ham for opplysninger vedrørende den riktige racersykkel til "snylteren", fikk klar beskjed.
"Det koster kr. 1000,- å få proffopplysninger fra meg. Og det beløpet må forskuddsbetales før jeg snakker sykkelfag med deg. Kjøper du sykkel hos meg, trekker jeg fra de betalte kr. 1000,- som forskuddsbetaling." En særdeles fornuftig innstilling, spør du meg!
Det er nemlig et stadig økende problem at virkelige fagforretninger innen eksempelvis sportsbransjen og våpen/fruluftsbransjenfår besøk av personer som skal få de nødvendige opplysninger og så går inn på internett for å sammelikne prisen med så mange andre butikker som mulig. Og så kjøper de produktet hvor det er billigst. De nødvendige faglige opplysninger har de jo snyltet til seg gratis!
Og dette problemet er ikke kun lokalisert til Norge.
Inspirasjonen til dette blogginnlegg skyldes at min gode venn Rolf Magne Skogen ville ha mine kommentarer til Foot Lockers nye politikk om å kreve kr. 250,- før  kunden ved hjelp av et spesialapparat fikk analysert perfekt hvilken joggesko som passet perfekt  vedkommendes føtter.

Seriøse kunder vil reagere positivt på dette og forstå at det er i deres egen interesse at en fagbutikk har den nødvendige inntjening for å kunne drive seriøst, betale sine kompetente ansatte en anstendig lønn og bidra med skatteinntekter for å holde vårt velferdsnivå på det nivå det er i dag.

Jeg kan trygt blogge dette uten å bli beskyldt for å be for min syke mor. Det er bare å komme inn og plassere deg på den magiske 8-seters dinglebenken. Så forstår du hvorfor at ingen i verden kan kopiere mitt opplegg. Det er komplett umulig.




 

Hva er korrekt trening etter hjerteoperasjon?

29.januar hadde jeg store problemer med å komme meg opp trappene til øverste etasje i Lerviksgården til min fenomenale fastlege Ole Gunnar Jensenius. Hvert trappetrinn var et ork, og det ble maaange pauser oppover. Da forsto jeg at noe var alvorlig galt med et legeme som i mitt 70-årige liv som  hatt lite kontakt med doktorer og sykehus.
10. mars gjennomgikk jeg hjerteoperasjon på Haukeland i Bergen. Full oppskjæring og feste av løs klaff. Jeg slapp unna både metallklaff eller klaff fra kalv eller gris.
24.april gikk jeg bratteste og strakeste vei fra Kinoen til Varbergtoppen på rundt 14 minutter. Den siste brattkneika til toppen gikk nesten like lett som da jeg i ungdommen hadde samme rute som kondistest
25.april (i dag) tok jeg alle trappene i ett jafs (to trinn av gangen) opp etasjene til min fastlege for å ta blodprøve.
Og jeg har ikke fulgt en eneste anbefaling fra noen når det gjaldt  "korrekt" opptrening etter operasjonen. Dette selvstendige opplegg anbefales på ingen måte til alle andre hjerteopererte!
På venteværelset idag snakket jeg med en hjerteoperert egersunder som ikke kunne fullrose nok opptreningsprogrammet på Eigersund Sjukehus. Det hjalp han veldig.
To andre hjerteoperert egersunder var fra seg av begeistring over opptreningen på Nærlandsheimen. Det var helt avgjørende for at kroppen kom tilbake til noenlunde normal tilstand. Ikke minst psyken!!

En tredje hjerteoperert egersunder hadde fulgt sitt eget program, men anbefalte meg å ta veldig korte og forsikteige spaserturer i starten. Jeg takket, men jeg er ikke laget for å være "forsiktig".

De velmenende råd jeg fikk fra ekspertisen på Haukeland oppfattet jeg (korrekt) som standardråd til alle hjerteopererte. Enten du var 80årig overvektig storrøyker, eller som jeg , ikke-røyker og aldeles ikke overvektig. Og alle andre spredt over hele skalaen når det gjelder vekt, alder og generell fysisk eller- ikke minst-psykisk kondisjon.
Og akkurat det siste element tror jeg er kraftig undervurdert fra medisinsk hold. Noen går helt i bakken i forkant og etterkant av det mest alvorlige inngrep som tenkes kan på det menneskelige legeme. De trenger all den støtte og inspirasjon som tenkes kan, ikke minst fra mennesker som har vært i samme situasjon. Og da er type Nærlandsheimen helt nødvendig.
Jeg vil med dette blogginnlegg , utfra egen erfaring, bare få slått fast at det finnes ikke noe standardprogram for opptrening etter en hjerteoperasjon. Derfor har jeg spurt ut alle som jeg kjenner som har vært hjerteoperert om deres erfaringer hva angår trening etter operasjonen. Det har vært så til de grader lærerikt! Denne metode anbefaler jeg alle.
Så jeg vil med dette konkludere med at like så forskjellige som vi mennesker er , så må det samme gjelde opptreningsprogram etter hjerteoperasjoner. Men en faktor er helt udiskutabel. Og det er  at det hjelper ingenting  å grave seg ned i selvmedlidenhet. Prøv heller magisk medisin godt humør!!!!!

Sekter masseproduserer "psykisk utviklingshemmede".

Hva enten sektene er politiske eller religiøse, sluttresultatet for de uheldige "vanlig menige" som befinner seg der, er tragisk. De er berøvet muligheten til å leve et fullverdig menneskelig liv med selvstendige tanker og personlig utvikling. Psykopatene har full kontroll.
Hvis du sperrer noen av dine medmennesker inne i et fysisk  bur så trangt at de blir legemlig utviklingshemmet, blir du straffet  med fengselsstraff.
Sperrer du derimot noen av dine medmennesker inne i mentale bur i årevis(sektene) slik at de blir "psykisk utviklingshemmet", blir du belønnet av den norske stat med generøs økonomisk bistand.
Hvilket beviser for meg at vi lever i "et politisk galehus" i Norge.
I sektene læres medlemmene opp til at hele resten av menneskeheten er fordømt til "helvetes evige pine" fordi de ikke har "den rette dåp". Og "den rette dåp" får de kun i akkurat denne kirke.
Og alle de andre "ugudelige" presses til å betale skatt som er med og finansierer disse umenneskelig organisasjoner hvis "religion" for meg er intet mindre enn organisert sinnssykdom og sentraler for massespredning av åndelig aids.

Jeg måtte blogge litt med "ekstra krutt" for å sjekke om jeg etter hjerteoperasjonen nærmer meg min sedvanlige åndelige kanonform. Den fysiske form er iallefall snart på tidligere standard.
Og humøret har hele tiden vært det samme.


Jeg vil tilslutt tilføye at akkurat dette med humøret befinner det seg overraskende mye
  av denne kvalitet i de lokale sekter. Jeg fant ikke humør hos Amishfolket i USA. Og ettersom jeg har forstått er humør også en mangelvare hos Læstadianerne i Nord-Norge. Akkurat som potteplanter og gardiner. De er nemlig forbudt hos disse villfarne stakkarne.

Har en gud skapt universet?

I går opplevde jeg et to timers opptak fra en fantastisk debatt mellom mange krystallklare hjerner (jøder, muslimer,ateister og  kristne)vedrørende Gud og Universet. Den ene fløy var helt overbevist om at Gud hadde en finger med i skapelsesprosessen. Den andre var av stikk motsatt oppfatning. Begge sider hadde svært gode argumenter.
Det de aller fleste var enig om var at universet oppsto for 13-14 milliarder år siden og vår egen Melkevei for rundt 4 milliarder år tilbake. Videre var det enighet om at det ville ikke vært mennesker på jorden i dag hvis ikke en diger metoritt hadde kratsjet inn i dagens Mexico for rundt 70 millioner år siden. Følgene av denne katastrofen var at dinosaurene og alle andre øgler ble utryddet.
Det banet vei for utviklingen av pattedyrene som i sin mest avanserte form heter mennesket. Forløperne til det moderne mennesket vandret ut av Øst-Afrika for 200000 år siden.
Det mildt sagt sjokkerende er at en forbausende stor prosent av innbyggerne i USA i 2014 tar skapelsesberetningen i Bibelen helt bokstavelig. Og det er at Jorden ble skapt 6 dager for 6000 år siden. Det er mange av de mest bibeltro i Norge også som deler denne oppfatning.
Men det som var mest interessant med debatten var om det var en gud oppi det hele, uansett hvor lang tid det gikk med til å skape Universet, Melkeveien og mennesket.

Jeg registrerer bare at mennesket har for første gang  i sin historie på jordkloden skapt den samme gud over hele verden som alle ligger på kne for og tilber hver eneste dag. Og den guden heter mobiltelefonen.
Og ingen gud har noensinne hatt så totalt et grep på sine disipler. Ingen gud har noensinne blitt så totalt og altoppslukende tilbedt. Ingen narkotika har blitt så vanedannende.
Jeg er redd for at denne gud og slavedriver vil ødelegge mennesket som vesen innvendig og at vi alle vil vandre rundt som roboter i framtiden, uten fantasi og drømmer. Og uten å ha den sosiale kompetansen til å ha venner på "gamlemåten", men bare klikker på Facebook for å registrere hvor mange likes vi har fått den siste timen.
Nå harselerer jeg og overdriver  veldig, for mobilen er helt nødvendig i et moderne samfunn. Spørsmålet er bare, er det vi mennesker som skal kontrollere dette fantastiske instrument, eller er det mobilen som skal kontrollere oss selv og våre korte liv på kloden totalt?

Egersund postkontor 1984 og 2014

I Dalane Tidende 14.4. vises et bilde fra 1984 av en stolt gjeng (15 ansatte) som arbeidet på Egersund Postkontor i sentrum. I april 2014 står Egersund Postkontor tomt. Utviklingen har løpt fra postkontorene over hele verden. Går vi seksti år tilbake i tid (1954) hadde vi meieri midt i sentrum, og de nærmerste bøndene kjørte melk med hest og kjerre. Jeg har selv opplevd dette.
Nå reduseres meieriene i et rasende tempo på samme  måte som antall gardsbruk.
Var du ansatt som journalist i VG i 2004 var du blandt de heldige. Bunnsolid lønn og spennende reiser over hele verden. I dag reduseres antall aviser over hele verden , og opplagene stuper. Journalister må leve med spøkelset "oppsigelse" hengende over seg hver eneste dag- over hele verden.  Opplaget til VG av i dag er bare en brøkdel av hva det var i 2004. Og det minker drastisk for hver eneste dag. Som i Danmark, Sverige osv.
Den torpedoen som kommer til å senke avisbransjen heter Facebook. Facebook hadde bare i Norge i 2013 en reklameinntekt på en milliard kroner. I lille Norge! Det er nemlig på mobil/facebook at snart hele befolkningen befinner seg flere timer daglig. Og det er der annonsene har effekt. Ikke i de stadig færre aviser som kun oss "gamlinger" leser. Og når annonseinntektene forsvinner, forsvinner også journaliststillingene. På dette området blir det mange harde skjebner i vente.
Og når det gjelder den gammelmodige butikkbransje i sentrum av byene, vil de lide samme skjebne som avisene hvis de ikke drastisk tenker nytt.
Stavanger Aftenblad belyste dette nylig i en interessant artikkel. Konklusjonen var at publikum ikke lenger bare vil ha fulle poser, ettersom det stilles mye større krav nå enn for 20 år siden fra kjøpernes side. Publikum vil ha spennende opplevelser, høre spennende historier som de så kan fortelle videre til familie og venner. Butikkene  måtte ikke bare være et rom for utveksling av varer, men et sted for dialog og sosiale relasjoner!
Men å fortelle gode historier kan ikke læres. Det må være medfødt akkurat som en god sangstemme. Så hvis jeg måtte drive spesialbutikk i sentrum med ansatte ville jeg funnet de beste historiefortellerne som også var i besittelse av et visst underholdningstalent.
Jeg skal avslutte med en liknelse. Selv om de hadde "shinet opp" Egersund Postkontor til å ha et interiør i absolutt verdensklasse, hadde det ikke hjulpet det minste. Konseptet har gått ut på dato. Slik blir det også med butikker i byenes sentrum. De kan fikse opp interiørmessig for millioner. Det hjelper ikke det minste sålenge forretningsmodellen hører til i fortiden.
Så å være butikkansatt i byenes ting-og-tang sentrumsbutikker gir deg like usikker yrkesframtid som for de som nå jobber som journalister i papiravisene.
Dette bare som en vennlig  opplysning til de som vurderer disse ytterst usikre yrker.
For min egen del så jeg for år siden hva som kom. Og tok i tide mine forholdsregler. Det skal sandelig bli spennende å følge utviklingen fra orkesterplass.

Haukeland hjerteavdeling, farvel og takk!!

"Dette ser fint ut", sa kirurg Venny. Vi skriver tirsdag 18. april. Dagen før hadde jeg vært inne i "røret" for å sjekke hjertet etter operasjonen. Det var den sjekken Venny refererte til. "Nå sender vi deg videre til SUS i Stavanger for en siste sjekk. Du er så sprek at det blir bare en overnatting der", sa Venny. Hun fikk rett.
Vi var fire rogalendinger som samlet reiste med taxi til Flesland, så fly til Sola og nok en taxi til SUS.Vi hadde med kvinnelig reiseleder som også fungerte som pakk-esel ettersom vi opererte hjertepasienter ikke hadde lov å bære noe over en kilo. Mine tre medpassasjerer var nok i en verre forfatning enn jeg og måtte da også ha flere dager for sjekk på SUS. Jeg hadde en siste røntgen- sjekk på onsdagen, og så bar det i drosje til Egersund. Trafikk-infarktet på motorveien(!) gjorde at trafikken mellom Stavanger og Sandnes gikk i rundt 20-30 km/t. Og verre skal det bli.
Det er et ordspråk som heter "at når ting går for lett,blir man fort dum". Helsemessig hadde livet fart så lett med meg, at jeg var "stokkdum" på det området. I påsken 2013 hadde jeg spasert fra morgen til kveld i Seattle/Vancouver og det samme i november i Hobart/Sydney. Planene for påsken 2014 var at jeg skulle endelig kjøre route 1 langs kysten fra San Fransisco til Los Angeles.
Men skjebnen ville det anderledes, og det har gitt meg et helt annet livsperspektiv. Selv om jeg i skrivende stund er i topp hjerteform, tar jeg aldri dette som en selvfølge mer. Ikke et eneste sekund!! Jeg har fått et nødvendig innsyn i en verden hvor medmennesker er lenket til dårlig helse mye av deres tid. Faktisk skulle begge kjønn rett etter skolegang hatt et års "militærtjeneste" på type Haukeland Universitetssjukehus.

Det var med et viss vemod jeg forlot Haukeland og en to ukers periode som skulle bli et av mitt livs mest berikende medmenneskelige kapitler. Man får virkelig perspektiv på hva som betyr noe i livet og kan bare riste på hodet over alt det bagatellmessige tull vi bruker energi på å bekymre og hisse oss opp over. Jeg kommer til å savne alle de gode samtalene jeg hadde med mine medpasienter i kantinen ved frokost, lunsj, middag og kvelds.Jeg kommer til å savne den innsatsfyllte og vennlige innstilling som gjennomsyret hele personalet på Haukeland. Vi leter jo alle etter en viss mening med tilværelsen. Og det å være ansatt i helsevesenet og virkelig bety noe for direkte innvirkning på andre menneskers livskvalitet, det må da sandelig gi tilværelsen mening under en utvidet himmelhvelving og horisont!!

Da jeg i avskjedens time takket kirurg Venny for hva hun og resten av staben hadde betydd for kvaliteten av resten av mitt liv,  spurte jeg henne hva som ville skjedd med mitt hjerte hvis jeg  ikke hadde foretatt denne operasjonen. " Ditt hjerte ville blitt langsomt utslitt, ettersom det ville måtte arbeide i motbakke med minst dobbel belastning resten av din tid. Som det nå er, har du et lettere reparert hjerte i ungdommelig toppform som ikke har vært beskadiget av tette blodårer og infarkt", sa Venny. Selv verdens sterkeste dop ville ikke vært i nærheten av å virke så eksplosivt på meg som denne opplysning fra Venny.  "Kjære Venny og  hele staben som tok vare på meg, jeg glemmer dere aldri i all evighet!"  Og til min blogglesere og facebookvenner, takk for følget. Jeg håper med denne syklus å ha fått (som jeg) utvidet deres medisinske horisont. Lev- og start nå!!!!!